Samboerskap har ikke de samme økonomiske konsekvenser rettslig sett som ekteskap.

Ekteskapsloven gjelder ikke for samboere. Det betyr at regler om for eksempel gjensidig underholdsplikt under samlivet og om deling av verdier ved samlivsbrudd ikke gjelder for samboere. Dette er det viktig å være klar over.

Samboerskap i seg selv har ikke betydning for hvem som eier hva – verken det man eide før samboerskap eller det man ble eier av under samlivet – og loven gir ikke samboere økonomisk krav mot hverandre som følge av samlivsbrudd. Det å bli samboer med partner har i praksis ikke andre rettslige konsekvenser enn det å bli samboer venner eller i kollektiv.

Det er altså ingen lov som fastslår at det skal skje en deling av verdier som er ervervet under samlivet ved samlivsbrudd, slik som for gifte.

Ved samlivsbrudd kan derfor hver enkelt i utgangspunktet ta med seg det vedkommende eier uten å måtte betale noe til den andre. Dersom partene har kjøpt noe sammen er begge eiere. Ved samlivsbrudd må eiendelen selges eller så må den ene kjøpe ut den andre.

På grunn av dette bør samboere skriv en samboeravtale. I denne kan man for eksempel fastsette ansvar for betaling av løpende utgifter og gjeld, fastslå eierskap og regulere deling ved et eventuelt samlivsbrudd. Slik avtale er for eksempel viktig dersom den ene eier boligen alene. Uten avtale risikerer den som ikke eier bolig å sitte igjen med ingenting selv om vedkommende har bidratt til betaling av utgifter under samlivet, og slik sett bidratt til økonomien. Det er viktig å være bevisst på utgiftsdekning.