Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad kan bistå både arbeidsgivere og arbeidstakere i arbeidsrettslige spørsmål. For eksempel i oppretting og gjennomgang av arbeidskontrakter og
ved permittering eller oppsigelse. Ansettelsesforhold er regulert i arbeidsmiljøloven som har bestemmelser om blant annet krav til arbeidsmiljø m.m., arbeidstid, ansettelse, avslutning av arbeidsforhold samt saksbehandlingen ved tvister om arbeidsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad kan bistå ved opprettelse ved arveplanlegging, herunder utarbeidelse av testament, ved gjennomføring av skifte og tvisteløsning.

Arv betyr overføring av en avdød (arvelater) person sine eiendeler. Fordelingen av eiendeler kalles formelt sett skifte av dødsbo. Regler om fordeling av arv (hvem skal arve), om testament, ektefellers og samboers rett til å sitte i uskifte, gjennomføring av dødsboskifte m.m. finnes i arveloven.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad kan bistå ved inngåelse, tolkning og løsning av tvister knyttet til avtaler og kontrakter både mellom private og næringsdrivende.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad AS kan bistå i saker etter barneloven, herunder spørsmål om fast bosted og samvær for barn. Ved samlivsbrudd må foreldrene ta stilling til hvor barna skal bo og eventuelt omfang av samvær med den av foreldrene barna ikke bor samt størrelse på økonomisk bidrag.

Spørsmål om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær er regulert i barneloven. Barneloven fastslår at avgjørelser av slike spørsmål skal være til barnets beste, det er dette som er lovens vurderingstema og som både familievernkontoret (ved megling) og domstolene handler ut fra. Hva som er barnets beste beror på en konkret vurdering i hver enkelt sak der en rekke moment kan være
relevante. Det er derfor ikke mulig på generelt grunnlag å si hva som er den beste løsningen.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad kan bistå i barnevernssaker. Foreldre som kommer i kontakt med barnevernet kan ha behov for veiledning om sine juridiske rettigheter for å ivareta sine interesser i kontakt med barnevernet. Foreldre har alltid rett til å la seg bistå av advokat. I saker der barnevernet fatter akuttvedtak eller i saker som er besluttet fremmet for fylkesnemnda, for eksempel om omsorgsovertakelse, får foreldrene oppnevnt og dekket utgifter til advokat, i henhold til fastsatte regler, av det offentlige. Foreldrene står fritt til å velge advokat.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad tar oppdrag som bistandsadvokat. Dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling blir du regnet for å være fornærmet. Fornærmede har alltid rett til å la seg bistå av advokat. For eksempel i anledning anmeldelse, politiavhør, erstatningskrav eller selve straffesaken i retten. I noen sakstyper har fornærmede krav på bistandsadvokat og i slike tilfeller dekker det offentlige utgiftene til bistandsadvokat.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad AS bistår i saker om erstatningsrett.

Dersom du er påført et økonomisk tap kan du ha krav på erstatning fra den som har påført deg tapet.

Rett til erstatning forutsetter at økonomisk tap skyldes en uaktsom eller forsettlig handling (eller unnlatelse av å handle). Uaktsomhet innebærer at vedkommende handlet annerledes i enn gitt situasjon enn det samfunnets normer tilsier (skadevolder burde handlet annerledes basert på en objektiv vurdering. Å handle forsettlig innebærer at noen gjør noe med vilje (typisk skadeverk).

Kravene til uaktsomhet eller forsett omtales gjerne som ansvarsgrunnlag.

For å ha rett på erstatning må det være påregnelig årsakssammenheng mellom den uaktsomme/forsettlige handlingen (eventuelt unnlatelsen av å handle) og det økonomiske tapet.

Dersom en skade eller ulempe ikke har forårsaket et økonomisk tap har du som hovedregel ikke krav på erstatning, dette fordi erstatning handler om å dekning av et økonomisk tap. Men lovgivningen har eksempel på at en også kan få erstatning selv om det ikke foreligger et økonomisk tap, for eksempel oppreisningserstatning og menerstatning etter personskade. Slik erstatning kan også komme i tillegg til erstatning for økonomisk tap.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad tar oppdrag som forsvarer i straffesaker. Enhver som er mistenkt av politiet for å ha gjort noe straffbart har rett til å la seg bistå av forsvarer. Dersom det er tatt ut tiltalte vil det offentlige dekke utgifter til forsvarer, men en står fritt til å velge forsvarer. I noen tilfeller, for eksempel i mer alvorlige saker, vil det offentlige også dekke utgifter til forsvarer under etterforskningen, for eksempel i forbindelse med politiavhør.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad kan bistå ved opprettelse av fremtidsfullmakt.

Dersom en person på grunn av sinnslidelse (herunder demens) eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine personlige og/eller økonomiske interesser, er utgangspunktet at det kan bli oppnevnt en verge i regi av Statsforvalteren (vergemål). En fremtidsfullmakt er et alternativ til dette som helt eller delvis kan erstatte vergemål. Ved å lage en fremtidsfullmakt kan du – fullmaktsgiver – selv bestemme hvem som skal ivareta dine interesser – fullmektigen – og hva fullmakten skal omfatte dersom du skulle havne i en tilstand som nevnt ovenfor og som medfører at du ikke lenger er i stand til å ivareta dine egne personlige og/eller økonomiske interesser.

For ugifte samboere gjelder ikke reglene i ekteskapsloven. Inngåelse av samboerskap har derfor ikke samme økonomiske konsekvenser rettslig sett som inngåelse av ekteskap. Samboerskap endrer ikke på hvem som eier hva og loven gir i utgangspunktet ikke samboere økonomiske krav mot hverandre som følge av samlivsbrudd (alt dette gjelder uavhengig av om samboerne er et par eller venner).

Det er altså ingen lov som fastslår at det skal skje en deling av verdier ved samlivsbrudd slik som
tilfelle er ved opphør av ekteskap. Den enkelte samboere kan derfor ved samlivsbrudd i utgangspunktet ta med seg alt vedkommende eier uten å måtte betale noe til den andre parten. Om sam-boerne har ervervet noe sammen må eiendelen selges eller en bli enige om hvem som skal overta.

Dette er grunnen til at det blir anbefalt at samboere inngår samboerkontrakt (avtale) som for
eksempel regulerer løpende utgiftsdekning, eierforhold, og delingen ved et eventuelt samlivsbrudd.

Uten slik avtale kan den ene av partene ved samlivsbrudd risikere at vedkommende sitter igjen med lite, for eksempel dersom bolig har vært eid av den andre alene, selv om vedkommende har betalt løpende utgifter underveis i samlivet. En slik situasjon bør en i hvert fall være forberedt på.

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap, som gjelder for samboerskap som har vart i mer enn to år eller for samboere som har eller venter barn sammen, gir på visse vilkår en
samboer rett til å overta (ikke vederlagsfritt) felles bolig og innbo som tilhører den andre. Men selv om denne loven gir visse rettigheter bør en likevel i hvert fall vurdere å inngå samboerkontrakt.

Samboere har også dårligere rett til lovbestemt arv etter hverandre enn ektefeller. Det er bare samboere med felles barn som har arverett etter loven. Både samboere med og uten barn bør vurdere om det skal tas grep for å sikre den andre ved den enes død, typisk ved å lage testament og tegne livsforsikringer.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad AS kan bistå ektefeller og samboere med blant annet:

• Avtaler (for eksempel særeie) og gaver mellom ektefeller
• Bistand ved ektefelleskifte etter opphør av ekteskap
• Samboeravtaler
• Testament

Ekteskapsloven har en rekke bestemmelser som regulerer det økonomiske forholdet mellom gifte personer. Det å inngå ekteskap har derfor også økonomiske konsekvenser.

En praktisk viktig regel er at større gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige overfor gavegivers kreditorer. Personer som er gift har i henhold til ekteskapsloven også en gjensidig underholdsplikt. Me det er nok reglene om det økonomiske oppgjøret (det som formelt blir omtalt som «ektefelleskifte») dersom ekteskapet tar slutt som kan ha størst praktisk betydning for de fleste.

Ved opphør av ekteskap må ektefellene gjennomføre ektefelleskifte.

Ekteskapsloven regulerer hvordan skifte – fordelingen av ektefellenes formue – skal skje. Det er
disse bestemmelsene ektefellene må ta utgangspunkt – merk at partene har avtalefrihet etter at bruddet – i for å vite hvem som har krav på hva på skifte. For å forstå ekteskapslovens bestemmelser om deling av formuen må man kjenne til begrepene «felleseie» og «særeie».

Disse begrepene relaterer seg ikke til hvem som eier hva eller hvem som skal beholde en eiendel ved opphør av ekteskapet. Verken inngåelse av ekteskap eller det å være gifte innebærer at en automatisk blir medeier i det den andre ektefellen eide ved ekteskapsinngåelsen det en andre ektefellen kjøper eller får under ekteskapet. Ved opphør av ekteskapet kan en som hovedregel beholde det en eier. Dersom ektefellene eier noe sammen (sameie) er hovedregelen at partene må selge eller bli enige om hvem som skal beholde eiendelen.

Begrepene felleseie og særeie refererer seg til hvordan verdien (ikke selve eiendelen) av det hver
enkelt ektefelle eier ved opphør av samlivet – det såkalte skjæringstidspunktet, normalt den dagen da ektefellene flyttet fra hverandre – skal fordeles. Felleseie går ut på at nettoverdien (ikke selve eiendelen) av alt hver av ektefellene eier skal deles likt. Felleseie er normalordningen.

Særeie er et unntak fra normalordningen om felleseie som må være avtalt. Merk at en slik avtale må inngås ved såkalt ektepakt for å være gyldig (ektepakt må være skriftlig og ektefellene må signere den med to vitner til stede som også skal signere).

Et annet praktisk unntak fra regelen likedeling av felleseie er såkalt skjevdeling. Det betyr at en ektefelle på visse vilkår kan slippe å dele verdien av en eiendel som vedkommende enten eide da ekteskapet ble inngått elle som kommer fra arv eller gave (fra andre enn ektefellen).

Ved skilsmisse er ektefellene forpliktet til å gjennomføre skifte. Dersom det ikke er avtalt særeie kan ikke ektefellene på forhand avtale hvordan delingen skal skje. Men etter at bruddet er et faktum er det avtalefrihet. Det vanlige er at skifte gjennomføres på grunnlag av at ektefellene blir enige.

Dersom en ikke blir enige seg imellom er såkalt offentlig skifte et alternativ. Det innebærer at
tingretten på begjæring oppnevner en advokat (bostyrer) som skal gjennomføre skite. Kostnadene ved offentlig skifte må ektefellene betale. Dette sammenholdt med at en bostyrer ved offentlig skifte ikke har myndighet til å avgjøre tvister, det vil si at det kan ende med rettssak selv om det er åpnet offentlig skifte, mellom ektefellene gjør at offentlig skifte som regel er et dårlig alternativ.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad kan bistå ektefeller og samboere i økonomiske spørsmål både underveis i samlivet, herunder samboeravtale, og ved økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd.

For gifte er formuesforholdet regulert i ekteskapsloven og hovedregelen ved opphør av ekteskap er at nettoverdien av alt ektefellene eier skal deles likt. Regelen om rett til skjevdeling og avtale om særeie er unntak fra hovedregelen om likedeling av verdien. For samboere gjelder ikke ekteskaps-
loven og hva den enkelte beholder ved samlivsbrudd beror på eierforholdene. Ettersom det kan være tilfeldig hvem som har kjøpt hva under samlivet anbefales samboere å inngå samboeravtale.

Advokatfirmaet Bjøringsøy & Skulstad kan bistå med inndriving og sikring av pengekrav.

Næringsdrivende som ikke får rettidig oppgjør sender ofte kravet til inkasso. Men dersom skyldner bestrider kravet kan ikke inkassoselskapet fortsette inndriving av kravet. Det kan derfor være at det, dersom en mener innsigelsen til skyldner mot kravet ikke står seg, det er unødig tidsspille å sende et krav til inkasso og at det er et bedre alternativ å, for eksempel, ta ut forliksklage. Vi bistår både med vurderinger av innsigelser mot et krav og hvilken framgangsmåte som er mest egnet for inndriving.