Familierett
- Avtaler, for eksempel særeie.
- Ektepakter.
- Bistand ved skifte ved opphør av ekteskap.
- Samboeravtaler.
- Tvisteløsning og prosess for domstoler.
Roberto Bjøringsøy
Partner & Advokat
+47 913 39 575
rbj@advokatbs.no
Ekteskap - økonomiske konsekvenser
Inngåelse av ekteskap har også økonomiske konsekvenser.
Ekteskapsloven, som gjelder for gifte personer, har en rekke bestemmelser som regulerer det økonomiske forholdet mellom gifte personer både under ekteskapet og ved skifte enten i forbindelse med skilsmisse eller i forbindelse med at den ene ektefellen dør.
Ekteskapsloven fastslår at gifte personer har en gjensidig underholdsplikt overfor hverandre. I dagens samfunn, der begge som regel har egen inntekt, er det nok reglene om det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse («ektefelleskifte) som har størst praktisk betydning.
Ekteskapsloven regulerer hvordan skifte – fordelingen av ektefellenes formue og eiendeler – skal skje ved skilsmisse. I tilknytning til ektefelleskifte opererer ekteskapsloven med begrepene «felleseie» og «særeie». Disse begrepene er viktige å kjenne til og er omtalt nedenfor.
Under samlivet kan ektefellene avtale såkalt særeie. Utover dette er det ikke anledning til å inngå avtaler om delingen ved skilsmisse på forhånd. Men etter bruddet står man fritt til å inngå avtale om delingen.
Ektefelleskifte - felleseie
Ekteskapsloven bruker begrepene «felleseie» og «særeie«.
Begrepene relaterer seg ikke til eierforhold, dvs. til hvem som eier hva eller hvem som skal beholde en eiendel ved opphør av ekteskapet.
Begrepene refererer seg til hvordan verdien av det hver enkelt ektefelle eier ved opphør av samlivet skal fordeles. Hovedregelen er felleseie. Det betyr at nettoverdien (ikke selve eiendelen) av alt hver av ektefellene eier skal deles likt. Begrepene som blir brukt for å angi eierforhold er «eneeie» og «sameie«. Eneeie betyr at en ektefelle eier noe alene, mens sameie betyr at ektefellene eier noe sammen.
Merk at inngåelse av ekteskap i seg selv ikke medfører at det blir etablert sameie. Ekteskap i seg selv endrer ikke på eierforhold. Hovedregelen er at den som eier en ting alene kan beholde den ved skilsmisse, men verdien av tingen må som hovedregel deles.
Særeie og skjevdeling
Hovedregelen er som nevnt felleseie, dvs. at verdier deles likt.
Særeie er et unntak fra hovedregelen om felleseie som må være avtalt. Merk at en slik avtale må inngås ved såkalt ektepakt for å være gyldig En ektepakt må være skriftlig og ektefellene må signere den med to vitner til stede som også skal signere.
Et annet praktisk unntak fra regelen likedeling av felleseie er såkalt skjevdeling. Det betyr at en ektefelle på visse vilkår kan slippe å dele verdien av en eiendel som vedkommende enten eide da ekteskapet ble inngått elle som kommer fra arv eller gave (fra andre enn ektefellen).
Privat eller offentlig skifte
Ved skilsmisse er ektefellene forpliktet til å gjennomføre skifte. Skifte kan enten skje privat eller offentlig. Det siste betyr at tingretten oppnevner en advokat til å gjennomføre skifte. Ektefellene må betale kostnaden ved dette og det er som regel lite hensiktsmessig.
Ved privat skifte står ektefellene fritt til å bli enige. Men merk at bortsett fra avtaler om særeie kan ikke ektefellene avtale hvordan delingen skal skje før bruddet. Men etter at bruddet er et faktum er det avtalefrihet.
Ektefellers rett til uskifte og arv etter hverandre
Gjenlevende ektefelle har som hovedregel et ubetinget krav på å sitte i uskifte. Det betyr at skifte av dødsbo etter avdøde utsettes.
Dersom gjenlevende ektefelle ønsker å sitte i uskifte må vedkommende selv gi beskjed om dette til tingretten (det finnes et eget skjema – «Uskifte bo – gjenlevende ektefelle» – som kan benyttes) innen 60 dager fra dødsfallet. Fristen kan normalt forlenges på forespørsel.
Den som sitter i uskifte disponerer i utgangspunktet over egen og avdødes formue som eier. Et viktig unntak er at den som sitter i uskifte trenger arvingene sitt samtykke for å gi større gaver (hva som er en stor gave beror på hvor stor del av uskifteformuen gaven utgjør). Dette innebærer i mange tilfeller at den som sitter i uskifte ikke har anledning til å gi vekk fast eiendom uten samtykke fra arvingene.
En arving som mener det er gitt større gaver enn det var anledning til, har arvingen frist på ett år fra vedkommende fikk kunnskap om gaven til å kreve tilbake verdien av gaven (omstøtelse).
Dersom avdøde hadde særkullsbarn har ikke gjenlevende ektefelle et ubetinget krav på å sitte i uskifte, det krever samtykke fra særkullsbarn.
Gjenlevende ektefelle har i medhold av arveloven alltid rett på arv.
Dersom avdøde hadde barn har gjenlevende ektefelle rett på 1/4 av arven eller minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Ektefellens rett på arv går foran barnas.
Dersom avdøde ikke hadde barn arver gjenlevende ektefelle halvparten eller minst 6 G. Ektefellens rett på arv går foran andre arvinger.
Gjenlevende ektefelle kan ha rett til mer arv dersom det er opprettet testament. En ektefelle sin arverett etter loven kan bare begrenses ved testament og det er et vilkår at ektefellen ble gjort kjent med testament.
Partner & Advokat
rbj@advokatbs.no
+47 91 33 95 75
