Barnefordeling
- Barneloven
- Barnefordeling etter samlivsbrudd – foreldretvist
- Fast bosted
- Samvær
- Foreldreansvar
- Barnets rett til å uttale seg
- Meglingsplikt ved samlivsbrudd
- Barnefordelingssaker i tingretten
- Barnets beste
- Flytting av barn – varslings- og meglingsplikt
- Barnebidrag
- Fars rettigheter
- Tvangfullbyrdelse ved mislighold av avtale eller dom
- Vurdering av spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar.
- Megling og inngåelse av avtaler om fast bosted og samvær eller endring av tidligere avtaler.
- Inndriving av barnebidrag.
- Bistand ved mislighold av samværsordning.
- Vurdering av spørsmål knyttet til flytting.
- Prosessoppdrag for domstolene.
Roberto Bjøringsøy
Partner & Advokat
+47 913 39 575
rbj@advokatbs.no
Barneloven
Barneloven («lov om barn og foreldre») inneholder regler om mellom annet fastsetting av farskap, foreldreansvar, hvem barnet skal bo fast hos, samværsrett, foreldrenes underholdsplikt og barnebidrag. I tillegg har barneloven regler om saksbehandlingen i saker om farskap (og andre slektssaker) og saker om foreldreansvar, fast bosted, samvær samt om flytting med barn ut av landet.
Når det gjelder fastsetting av farskap har samfunnsutviklingen og DNA-teknologien gjort at det ikke er så mange saker i domstolene om dette temaet lenger. En DNA-test gir avklarer i praksis med absolutt sikkerhet hvem som er/ikke er far til et barn. På den andre siden har samfunnsutviklingen medført at vi har fått en bestemmelse om «medmorskap» til barnet (assistert befruktning) ved siden av reglene om farskap.
Selv om det ikke er så mye oppmerksomhet rundt flere av de øvrige reglene i barneloven, er mange av dem viktige. For eksempel bestemmelsene i barneloven om at foreldrene har omsorgs- og forsørgerplikt for barnet.
I praksis er det derfor bestemmelsene om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter skilsmisse/samlivsbrudd som det er tvister rundt. Barneloven har også egne regler om saksbehandlingen av slike tvister.
Barnefordeling etter samlivsbrudd (foreldretvist)
Foreldretvist er i dag den formelle betegnelsen på saker som gjelder hvor barn skal bo og/eller hvor mye samvær barn skal ha med den forelderen barnet ikke bor hos og spørsmål om foreldreansvar.
Disse spørsmålene er regulert i barneloven. Det sentrale vurderingstemaet i barneloven er hva som er «barnets beste». Dette
vil bero på en konkret vurdering av forholdene i hver enkelt sak, det er ikke mulig å gi en uttømmende liste over relevante moment. Men
kjernen i vilkåret er at det barnets, og ikke foreldrenes behov, som er det sentrale når en skal bestemme fast bosted og samvær.
Ved samlivsbrudd, uavhengig av om en er gift eller ikke, er det obligatorisk meglingsplikt dersom foreldrene har barn under 16 år.
Likevel står foreldrene i praksis fritt til å avtale den ordning de mener er best seg imellom. Dersom foreldrene ikke blir enige kan tvisten bringes inn for tingretten innen seks måneder etter at det er gjennomført megling ved familievernkontoret (meglingsattest er gyldig i 6 mnd.).
Rettslig er vurderingstemaet, som nevnt, både for hvor barnet skal bo fast og (dersom det skal bo fast hos bare den ene forelderen) hvor mye samvær det skal ha med den andre forelderen «barnets beste».
Det vil si at både ved megling ved familievernkontoret og i domstolene vil en søke å finne den løsningen man mener er til barnets beste. Vurderingen av hva som er barnets beste vil selvsagt være konkret fra sak til sak. Det står mer om dette nedenfor.
Et samlivsbrudd kan også aktualisere spørsmål om den ene forelderen kan flytte med barnet og om bidragsplikt.
Fast bosted
Ved samlivsbrudd kan foreldrene avtale at barn skal ha fast bosted hos begge foreldrene (50/50) eller at barn skal bo fast hos den ene, og ha samvær med den forelderen barnet ikke bor fast hos. Retten kan også fastsette delt fast bosted, men det er ikke vanlig. Årsaken er at delt fast bosted forutsetter godt samarbeid mellom foreldrene, noe det ofte ikke ligger an til om det foreligger tvist som er brakt inn for retten.
Delt fast bosted går ut på at barnet bor like mye (eller tilnærmet like mye) hos hver av foreldrene. Typisk annenhver uke hos hver forelder.
Dersom foreldrene ikke blir enige om hvem av dem barnet skal bo fast hos kan spørsmålet bringes inn for domstolene, først tingretten.
Det sentrale vurderingstemaet for retten er, som nevnt, hva som er barnets beste. Dette beror på en konkret vurdering fra sak til sak der en rekke moment kan være relevante. Se nedenfor om typiske moment som blir vektlagt.
Samvær
Dersom barnet skal bo fast hos den ene forelderen er det vanlige at den andre forelderen har samværsrett. Dette fordi det som regel er til barnets beste å ha god kontakt med begge foreldrene.
Også fastsetting av samvær beror på en konkret vurdering der barnets beste er avgjørende. En tenke seg ulike samværsordninger, avhengig av blant annet geografisk avstand mellom foreldrenes bosted, barnets alder, foreldresamarbeid og barnets ønske.
Normalordningen går ut på samvær annenhver helg pluss en ettermiddag hver uke (utenom feriesamvær). En slik ordning forutsetter at barnet har nådd en viss alder og at foreldrene bor så nærme hverandre at ordningen er praktikabel. En ser derfor ofte andre samværsordninger enn dette.
En vanlig ordning er 60 – 40. Ved en slik ordning har barnet fast bosted hos den ene, og samvær med den andre forelderen. Den som har samvær må betale barnebidrag.
Foreldreansvar
I barnelovens kapittel 5 finner en bestemmelser om foreldreansvar.
Begrepet foreldreansvar er en samlebetegnelse for hvem som har ansvar for å ta seg av et barn, herunder omsorgsplikt og rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet. Eksempel på avgjørelser som den eller de med foreldre-ansvar er ansvarlig for å ta er avgjørelser i medisinske spørsmål, om flytting og innmelding i tros-samfunn.
Har begge foreldrene foreldreansvar skal utøve slike plikter og rettigheter sammen. Foreldreansvaret skal utøves ut fra hva en mener er barnets beste. Ettersom barnet blir eldre har de rett til å bli hørt ved avgjørelser som angår barnet.
Barnets rett til å uttale seg
Barneloven fastslår uttrykkelig at når barnet blir i stand til å danne seg egne synspunkt så plikter foreldrene å la barnet bli hørt før det blir tatt avgjørelser som gjelder barnet. Barnet sitt synspunkt skal vektlegges etter alder og modenhet. Barn som har fylt 7 år, eller som er modne nok til å danne seg egne synspunkt, har rett til å bli informert og skal få anledning til å uttale seg før spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær blir avgjort.
Barnet sin mening skal vektlegges etter alder og modning. Fra fylte 12 år skal barnet sin mening tillegges stor vekt. I saker for domstolene vil normalt sakkyndig og/eller dommer snakke med barnet i anledning saken. Både sakkyndig og dommer er bevisst på at foreldrene kan ha prøvd å påvirke barnet og at barnet er presset. Dersom det kommer frem at barnet har blitt påvirket kan det lede til at uttalelsen blir tillagt mindre vekt enn ellers.
Meglingsplikt ved samlivsbrudd
Dersom samboere eller gifte har barn under 16 år sammen er det obligatorisk meglingsplikt ved familievernkontoret.
Foreldrene står i praksis fritt til å avtale ordninger for fast bosted og samvær. Selv om foreldrene er enige følger det av barneloven at ved samlivsbrudd må partene som hovedregel møte til megling (normalt ved lokalt familievernkontor). Ved megling er formålet å finne en ordning som er til barnets beste. Men dersom foreldrene er enige er meglingen i realiteten mest en formalitet. Etter å ha gjennomført megling får man en meglingsattest som er gyldig i seks måneder. Gyldig meglingsattest er en forutsetning for å bringe saken inn for tingretten.
Barnefordelingssaker i tingretten
Dersom foreldrene ikke kommer til enighet i megling kan saken bringes inn for domstolene. Hovedregelen er at en må ha gyldig meglingsattest (dvs. at attesten ikke må være eldre enn 6 mnd., jf. ovenfor) for å bringe en tvist om fast bosted og/eller samvær inn for retten.
Unntak fra krav om meglingsattest er, for eksempel, om en av foreldrene er straffedømt for alvorlig vold/overgrep mot egne barn.
Dersom en ikke har gyldig meglingsattest vil retten normalt avvise saken. I så fall må foreldrene be om ny megling og få ny meglingsattest. Deretter kan saken bringes inn for tingretten igjen, selv om det har vært avvist tidligere.
Saken skal normalt reises for tingretten der barnet har fast bosted.
Det er et særlig fokus på megling ved rettens behandling av slike saker. Det innebærer at det som regel blir avholdt ett eller flere saksforberedende møter som ledd i et forsøk på å finne en minnelig løsning før en eventuell rettssak. I anledning disse møtene blir det som regel oppnevnt en barnefaglig sakkyndig – typisk en psykolog – som snakker med foreldrene og barn over 7 år før møte og megler i møte.
Barnets beste
En rekke moment kan være relevante å vektlegge i en slik vurdering, det er derfor ikke mulig å uttømmende angi relevante moment. Sentrale moment for vurderingen av hvem barnet skal bo fast hos vil ofte være:
– Foreldrenes omsorgsevne og evne til samarbeid.
Dette omfatter både evnen til å gi god emosjonell omsorg og foreldrenes evne/mulighet til å følge opp barnet i hverdagen rent praktisk (herunder jobb- og bosituasjon, helse samt familie / nettverk)
Evne til å tilrettelegge for god kontakt med den andre forelderen / overholde samværsavtale (dersom det ikke er delt fast bosted)
– Barnets mening.
Barnet skal høres fra det er 7 år – barnets mening vektlegges etter alder og utvikling/modning.
– Status quo-hensyn og søsken.
Dette kommer typisk på spissen der den ene forelderen vil flytte til et annet sted. Det vil innebære skifte av skole, venner og miljø. For litt eldre barn skal det ofte en del til for å få medhold i at barnet skal flytte ut av et miljø der barnet fungerer og trives på skole og sosialt.
Å holde søsken samlet kan også bli hensyntatt i vurderingen.
Flytting av barn – varslings- og meglingsplikt
Et vanlig spørsmål er om den ene forelderen kan flytte med barnet.
Utgangspunktet er at den forelderen som barnet bor fast hos kan bestemme at barnet skal flytte. Men dersom den andre forelderen har samværsrett, noe som er vanlig, må den forelderen som vil flytte varsle forelder med samværsrett senest 3 mnd. før flytting. Dersom forelderen som barnet bor fast hos skal flytte langt, må man ofte fastsette en ny samværsordning på grunn av avstand. Dersom den forelderen som har samvær skal hindre flytting må vedkommende kreve at barnet skal bo hos vedkommende, dvs. endre dom/avtale om fast bosted.
Barnebidrag
Den forelderen som barnet ikke har fast bosted hos skal betale barnebidrag. Også om barnet har delt fast bosted kan forelderen med lavest inntekt ha krav på bidrag.
Når det gjelder størrelsen på barnebidraget kan foreldrene avtale dette.
Dersom foreldrene ikke blir enige kan en søke om at bidragets størrelse blir fastsatt av NAV. Se NAV sin bidragskalkulator her.
Fars rettigheter
Barneloven skiller ikke mellom mor og far sine rettigheter i spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Mor og far står derfor likt.
Det sentrale vurderingstema er hva som er barnets beste.
Tvangsfullbyrdelse ved mislighold av avtale eller dom
Tvangsfullbyrdelse er aktuelt der dom eller avtale om fast bosted eller samvær ikke blir overholdt. En forutsetning for tvangsfullbyrdelse er at ordningen enten er fastsatt i dom, rettsforlik eller at Statsforvalteren har godkjent en avtale om fast bosted og/eller samvær mellom foreldrene.
Tvangsfullbyrdelse av dom/forlik/avtale om fast bosted kan skje ved henting av barnet eller tvangsbot. For samvær er bare bot aktuelt.
Begjæring om tvangsfullbyrdelse – enten henting eller tvangsbot – må fremsettes for tingretten der den forelderen begjæring gjelder bor.
Partner & Advokat
rbj@advokatbs.no
+47 91 33 95 75
