Arverett
- Opprettelse av testament og planlegging av generasjonsskifte.
- Gjennomføring av arveoppgjør.
- Vurdering av gyldighet av testament.
- Uskifte – hvilke disposisjoner er lovlige.
- Tivsteløsning og prosess for domstoler.
Kristian Skar Skulstad
Partner & Advokat
+47 913 39 575
ksk@advokatbs.no
Arv
Arv handler om hva som skjer med verdiene som vi etterlater oss når vi dør. Det finnes to grunnlag for arv etter norsk rett:
– Arv etter loven (barn av avdøde har f. eks. arverett i medhold av lov).
– Arv etter testament.
Arv er regulert i arveloven. Loven regulerer blant annet hvem som er arvinger, fordeling av arv, hvor mye en kan testamentere og hvordan testament skal opprettes.
Barn sin rett til arv etter loven
Dersom avdøde ikke var gift eller samboer ved død og det ikke foreligger testament så arver barna alt. Barna arver like mye.
Personer som har barn kan i praksis ikke gjøre barna sine arveløse ved testament. Dette på grunn av reglene om pliktdel som går ut på at 2/3 av det avdøde etterlater seg skal barna arve. Likevel slik at pliktdelen aldri er større en 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hver arving
(i 2023 er 1 G kr 118 620). Det betyr at dersom formuen som avdøde etterlater seg kan vedkommende råde over mer enn 1/3 av formuen
ved testament på bekostning av barn.
Merk at ektefeller og samboere sin rett til arv etter loven går foran barna sin rett til arv etter loven, jf. nedenfor.
Ektefelle og samboer sin rett på arv etter loven
Dersom avdøde har barn har ektefellen krav på 1/4 av arven etter loven. Uansett hvor stor formue avdøde etterlater seg har ektefellen krav på minst 4 x grunnbeløpet i folketrygden (i 2023 er 1G kr 118 620,-). Dersom avdøde ikke hadde barn arver ektefellen halvparten. Ektefellens rett til arv går foran barnas rett til arv. I dødsbo med lite midler kan det føre til at der ikke er arv til avdødes barn etter at ektefellen har fått arv.
Det er adgang til å begrense ektefellens rett til arv ved testament. Det forutsetter at ektefellen ble gjort kjent med testamentet før testator (ektefellen døde). Merk at ektefellen ikke kan gjøres arveløs ved testament. Dersom avdøde hadde barn skal ektefellen alltid arve minst
4 ganger folketrygdens grunnbeløp, og minst 6 ganger dersom testator ikke hadde barn.
Samboere som venter, har eller har hatt barn med avdøde har etter loven krav på minst 4 ganger grunnbeløpet i arv. Vilkåret for å begrense samboers rett til arv etter loven i slike tilfeller ved testament forutsetter at samboer ble gjort kjent med testamentet før testator døde.
Dersom samboerskapet har vart i minst 5 år før dødsfallet (det vil si siste 5 år før død) kan det fastsettes i testament at samboer har rett til inntil 4 ganger grunnbeløpet uavhengig av barnas rett til arv etter loven.
Testament
Dersom man vil bestemme hva som skal skje med det en etterlater seg ved død må man opprette testament. For å opprette et gyldig testament må man følge reglene i arveloven om hvordan dette skal gjøres. Disse reglene går blant annet ut på at et testament må være skriftlig, to personer må ha vært vitne til at testament ble inngått og testator (den som oppretter testament) må være testasjonshabil (det vil i praksis si at vedkommende må forstå at han oppretter et testament).
Dersom en person verken er gift eller har barn står vedkommende fritt til å testamentere alt en eier. Dersom vedkommende har barn og/eller ektefelle/samboer så begrenser dette hvor mye som kan testamenteres bort, jf. ovenfor.
Merk at det å opprette testament ikke etablerer noen plikt til å etterlate seg noe. Så lenge en er i live står man fritt til å gjøre det en vil.
Uskifte
Uskifte er en rettighet som avdødes ektefelle (lengstlevende) etter loven. Uskifte innebærer at, for eksempel, avdøde sine barn får utdelt arv etter dødsfallet ettersom skifte blir utsatt. Gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte overtar som hovedregel alt den avdøde eide og den avdøde sin gjeld. Lengstlevende rår som eier over alt avdøde etterlot seg og står i utgangspunktet fritt til å disponere over avdøde sine eiendeler. Det er derfor slik at avdøde sin formue kan minske på grunn av lengstlevende sine disposisjoner, slik at det blir mindre arv til øvrige arvinger. Loven stiller likevel opp en begrensning i lengstlevende sin råderett i form av at lengstlevende ikke kan gi større gaver av uskifteformuen uten øvrige arvinger sitt samtykke. I praksis innebærer dette ofte at lengstlevende ikke kan gi bort boligen uten samtykke.
Det finnes flere unntak fra hovedregelen om at lengstlevende har rett til å sitte i uskifte. Et praktisk unntak er at dersom avdøde hadde særkullsbarn – dvs. barn med andre enn lengstlevende – så må disse samtykke til at lengstlevende sitter i uskifte.
Lengstlevende mister retten til å sitte i uskifte dersom vedkommende gifter seg på nytt. Videre kan en arving kreve skifte dersom lengstlevende har hatt samboer i minst 2 år eller venter eller har
fått barn med samboeren. Lengstlevende kan når som helst velge
å gjennomføre helt eller delvis skifte.
Avdøde sin samboer ved dødsfallet og som venter, har eller har hatt barn med avdøde har rett til å overta felles bolig med innbo samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk i uskifte. Dersom avdøde hadde særkullsbarn er uskifte betinget av at disse samtykker.
Hva må gjøres ved dødsfall
Arvingene blir kontaktet av tingretten relativt kort tid etter dødsfallet.
Etter hvert må arvingen bestemme om boet skal skiftes privat eller offentlig. Før arvingene velger skifteform er det hensiktsmessig å skaffe seg oversikt over avdødes formue og gjeld. Tingretten kan utstede en såkalt formuesfullmakt som kan benyttes for å få innsyn i avdøde sine bankkonti, transaksjoner siste tre måneder og skatteopplysninger. Arvingene må også undersøke om avdøde etterlot seg et testament. Mange testament er oppbevart i tingretten og da vil retten gi beskjed om dette. Men også testament som ikke er oppbevart i retten er gyldige.
Innen 60 dager må en gi beskjed til tingretten om en velger privat eller offentlig skifte. Denne fristen kan normalt forlenges på forespørsel.
Dersom arvingene velger å skifte privat vil tingretten utstede
skifteattest til arvingene som har påtatt seg ansvar for avdøde sin gjeld.
Skifteattest inneholder en oversikt over hvem som er opplyst å være arvinger og hvem som har overtatt avdøde sin gjeld. Arvingene kan benytte skifteattesten for å få tilgang til avdøde bankkonto og midler, betale regninger og foreta handlinger på vegne av dødsboet. Ved privat skifte er arvingene ansvarlige for å innfri gjeld og fordele arv.
Offentlig skifte innebærer at tingretten på begjæring fra en eller flere arvinger oppnevner en advokat (bostyrer) for å foreta skifte. Dette forutsetter at det blir stilt sikkerhet for kostnadene ved offentlig skifte. Det er viktig å være klar over at bostyrer ikke har myndighet til å avgjøre tvister mellom arvingene. Offentlig skifte er derfor ikke en hensiktsmessig løsning selv om det foreligger uenighet mellom arvingene. Det er bare domstolene som kan avgjøre tvister.
I bo med verdi under kr 125 000 kan det benyttes en forenklet fremgangsmåte som går ut på at en arving får midlene til disposisjon. Vedkommende betaler begravelse og deretter øvrig gjeld så langt midlene rekker.
Partner & Advokat
ksk@advokatbs.no
+47 91 33 95 75
